{"id":161117,"date":"2022-09-15T11:39:00","date_gmt":"2022-09-15T06:09:00","guid":{"rendered":""},"modified":"2026-07-29T13:53:40","modified_gmt":"2026-07-29T08:23:40","slug":"no-the-life-and-teaching-of-sri-ramana-maharshi-pt-2-his-love-of-animals","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/mypalmleaf.com\/no\/no-the-life-and-teaching-of-sri-ramana-maharshi-pt-2-his-love-of-animals\/","title":{"rendered":"Sri Ramana Maharshis liv og l\u00e6re Del 2: Hans kj\u00e6rlighet til dyr"},"content":{"rendered":"\n

Sri Ramana Maharshis liv og l\u00e6re Del 2: Hans kj\u00e6rlighet til dyr<\/strong><\/h1>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Livet til ekte \u00e5ndelige mestere er i seg selv en undervisning. Et liv levd i transparens overfor eksistensens sannhet er et uttrykk for n\u00e5de. Slik kan handlingene, interaksjonene, kommunikasjonene osv. til store l\u00e6rere som Bhagavan Sri Ramana Maharshi inspirere og veilede oss.<\/p>\n\n\n\n

Bhagavan Sri Ramana behandlet alle vesener som likeverdige og pekte stadig, mildt p\u00e5 motsetningene i sine elevers atferd. For eksempel, n\u00e5r elevene hans behandlet dyr som mindre enn mennesker, viste han dem gjennom handlinger eller milde ord at deres handlinger ikke stemte overens med deres ambisjoner.<\/p>\n\n\n\n

Bhagavan Ramana var en kjent elsker av alt liv.<\/p>\n\n\n\n

Han elsket mennesker. Han underviste og delte sitt budskap om selvunders\u00f8kelse helt til \u00f8yeblikket han d\u00f8de. Han insisterte ogs\u00e5 p\u00e5 at alle som kom til ashramet ville bli matet. Han ventet for eksempel til alle andre hadde spist f\u00f8r han tok mat til seg selv.<\/p>\n\n\n\n

Kanskje like mye eller mer elsket han dyr.<\/p>\n\n\n\n

Det finnes utallige historier om Bhagavan Sri Ramana Maharshis kj\u00e6rlighet til dyreriket. Det finnes faktisk en bok kalt ‘Bhagavan Ramana: Venn av all skapning’. Denne boken handler utelukkende om Sri Ramanas forhold til dyr.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Aper og mangofrukt<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Suri Nagamma skriver i et av sine brev om hvordan apene bare tar det de trenger.<\/p>\n\n\n\n

«Denne morgenen klokken 10 tok Dr. Ananthanaryana Rao og hans kone Ramabai med seg gode mangofrukt fra hagen sin og sa mens de gav dem til Bhagavan: ‘Apene tar alle mangofrukter. S\u00e5 vi plukket dem raskt og har tatt dem med hit.’ Bhagavan sa smilende: ‘\u00c5, er det slik. S\u00e5 apene g\u00e5r dit ogs\u00e5.’ Deretter s\u00e5 han p\u00e5 alle de andre som var til stede og sa: ‘Ja, aper tar frukter \u00e9n og \u00e9n, mens folk tar dem alle p\u00e5 \u00e9n gang. Hvis man sp\u00f8r hvorfor, sier de at det er deres rett. Hvis det apene gj\u00f8r er sm\u00e5tyveri, er det folk gj\u00f8r regelrett plyndring. Uten \u00e5 innse det, jager de vekk apene.'»<\/p>\n\n\n\n

Utdrag hentet fra greatmasters.info<\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Apene ved Arunachala<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Sri Ramanas n\u00e6re omgang med apestammene p\u00e5 og rundt Arunachala strakte seg fra de tidlige dagene av hans ankomst i Tiruvannamalai til de siste dagene av hans legemlige eksistens. Han var deres venn, beskytter, megler, veileder og n\u00e5derik velgj\u00f8rer.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Kj\u00e6re Nondi<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Det bodde apestammer p\u00e5 Arunachala-fjellet. En historie forteller hvordan Sri Ramana reddet en lam babyape som hadde blitt forvist fra sin stamme. Han pleide apen tilbake til full helse, og den vendte siden tilbake til stammen sin og ble lederen.<\/p>\n\n\n\n

Det var en ung ape i flokken som hadde begynt \u00e5 vise noe lovende og fikk popularitet innad i stammen. Flokklederen ble misunnelig og var sv\u00e6rt misforn\u00f8yd. Av sjalusi angrep han den unge apen og fikk ham til \u00e5 falle ned fra et h\u00f8yt tre. Fallet skadet et bein alvorlig. Lederen og de andre apene forlot ham til hans skjebne n\u00e6r Virupaksha-hulen. Nesten bevisstl\u00f8s haltet apen til slutt inn i Virupaksha-hulen.<\/p>\n\n\n\n

Den allomfavnende Bhagavan forbandt benet hans og pleiet ham tilbake til helse. I tidens l\u00f8p ble skadene leget, men han ble varig halt. Bhagavan kalte ham Nondip paiyan, den lille Haltende. Han ble kalt Nondi som kj\u00e6lenavn siden han m\u00e5tte halte n\u00e5r han gikk eller l\u00f8p.<\/p>\n\n\n\n

Han fulgte Bhagavan overalt Han gikk, haltende etter Ham. Selv n\u00e5r Bhagavan fortalte ham \u00e5 ikke f\u00f8lge Ham, fulgte han med stor innsats. Han utviklet en hengivenhet til Bhagavan og var hengiven til Ham, og s\u00e5 opp til Ham som sin Mester. Under Bhagavans kj\u00e6rlige omsorg ble Nondis bein bedre, og han gjenvant styrken sin.<\/p>\n\n\n\n

Fem dager senere kom apene fra Nondis tidligere flokk til Virupaksha-hulen. Ashramittene s\u00e5 dem komme og var redde for at de kunne skade Bhagavan. Bhagavan forsikret dem om at ingenting ville skje. Apene ville ikke skade noen i Virupaksha-hulen.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Nondi gjenforenes med apestammen sin<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

S\u00e5 snart Nondi s\u00e5 sine flokkkamerater, klatret han opp i Bhagavans fang. Et av flokkmedlemmene kom n\u00e6r dem og s\u00e5 p\u00e5 Nondis forbundne bein; Bhagavan fortalte apen at Han hadde p\u00e5f\u00f8rt medisin og forbundet det for \u00e5 kurere det skadede benet. Apene var lei seg for at de hadde skadet Nondi s\u00e5 hardt. De gav en vennlig brumling og en av dem kom og trakk i Nondi og ba ham om \u00e5 gjenoppta flokken. Men Nondi ville ikke forlate Bhagavan. Han s\u00e5 p\u00e5 Bhagavan.<\/p>\n\n\n\n

Bhagavan sa til Nondi: ‘Flokken din har kommet for \u00e5 hente deg. G\u00e5 med dem som en god gutt. Ikke glem oss n\u00e5r du blir Konge.’ Slik sagt klappet Bhagavan Nondi og sendte ham tilbake med sine slektninger.<\/p>\n\n\n\n

Nondi pleide \u00e5 komme for \u00e5 se Bhagavan selv etter at Bhagavan og andre hadde flyttet til Skandasramam. Han pleide \u00e5 komme med flokken sin og v\u00e6re hos Bhagavan en stund. Da Azhagammal en gang gav Nondi mat p\u00e5 en separat tallerken, nektet han \u00e5 spise og foretrakk \u00e5 dele mat med Bhagavan fra Hans tallerken, og hjelpe seg selv ved \u00e5 ta fra tallerkenen!<\/p>\n\n\n\n

Historien forkortet fra greatmaster.info<\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\u00ab\u00c5 korrigere seg selv er \u00e5 korrigere hele verden. Solen er rett og slett lys. Den korrigerer ingen. Fordi den skinner, er hele verden full av lys. \u00c5 transformere seg selv er et middel til \u00e5 gi lys til hele verden.\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n

– Bhagavan Sri Ramana Maharshi<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Ramana og kua Lakshmi<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

En av de mest hjertevarmende historiene handler om kua Lakshmi. Hun ble tatt med til Ramanas ashram som en donasjon. Opprinnelig avslo Ramana tilbudet fordi ashramet p\u00e5 den tiden ikke hadde r\u00e5d til \u00e5 holde en ku.<\/p>\n\n\n\n

Etter dette f\u00f8rste m\u00f8tet r\u00f8mte kua Lakshmi imidlertid jevnlig fra eieren sin. Hun gikk tvers gjennom den lokale landsbyen tilbake til ashramet, bare for \u00e5 bes\u00f8ke Ramana.<\/p>\n\n\n\n

Til slutt utviklet det seg en dyp kj\u00e6rlighet mellom Ramana og kua Lakshmi. Hun kom til ham n\u00e5r hun var ulykkelig, bokstavelig talt gr\u00e5tende p\u00e5 skulderen hans, og han tr\u00f8stet henne.<\/p>\n\n\n\n

Bhagavan sa: «Selv som en kalv bare noen f\u00e5 dager gammel oppf\u00f8rte Lakshmi seg p\u00e5 en ekstraordin\u00e6r m\u00e5te. Hun ville daglig komme til meg og legge hodet ved f\u00f8ttene mine. Den dagen grunnlaget ble lagt for goshalaen (ku-stall), var hun s\u00e5 glad og kom og tok meg med til seremonien. Igjen p\u00e5 dagen for grahapravesam kom hun rett til meg p\u00e5 det fastsatte tidspunktet og tok meg med. P\u00e5 s\u00e5 mange m\u00e5ter og ved s\u00e5 mange anledninger oppf\u00f8rte hun seg p\u00e5 en slik fornuftig og ekstremt intelligent m\u00e5te at man ikke kan unng\u00e5 \u00e5 betrakte det som en ekstraordin\u00e6r ku. Hva skal vi si om det?»<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

En historie om kua Lakshmi og Sri Ramana<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Kua Lakshmi entret salen i all hast med bein, kropp og hale fulle av gj\u00f8rme, blod som sildret fra nesen og med et halvt avsk\u00e5ret tau rundt halsen. Hun gikk rett til sofaen der Bhagavan satt.<\/p>\n\n\n\n

Tjenerne begynte \u00e5 si med noe avsky at hun hadde kommet inn med gj\u00f8rme p\u00e5 kroppen. Bhagavan sa imidlertid med kj\u00e6rlighet: «La henne komme. La henne komme. Hva betyr det hvordan hun kommer?»<\/p>\n\n\n\n

Han henvendte seg til kua og sa: «Kom, min kj\u00e6re. V\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 komme n\u00e6rmere.» Idet han sa dette, bevegde han h\u00e5nden lett over kroppen, klappet henne p\u00e5 halsen og s\u00e5 p\u00e5 ansiktet hennes og sa: «Hva er dette? Noe blod sildrer!» En av tjenerne sa: «Nylig hadde de satt et tau gjennom nesen hennes.»<\/p>\n\n\n\n

«Oho! Er det grunnen? Det er derfor hun har kommet hit for \u00e5 klage til meg om det. Er det ikke veldig smertefullt for henne? Ute av stand til \u00e5 b\u00e6re smerten, har hun l\u00f8pt hit for \u00e5 klage til meg uten engang \u00e5 vaske kroppen. Hva skal vi gj\u00f8re? Gi henne litt iddli (riskake) eller noe,» sa Bhagavan og viste stor omsorg for hennes velv\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n

Tjenerne gav henne noen bananer og klarte dermed \u00e5 sende henne ut. Jeg gikk til kj\u00f8kkenet, hentet noen iddlies og gav dem til henne. Hun var forn\u00f8yd og gikk tilbake til sin vanlige plass.<\/p>\n\n\n\n

Bhagavan Ramanas medf\u00f8lende visdom<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Etter at vi alle hadde returnert til salen og satt oss ned, bemerket Bhagavan, idet han s\u00e5 p\u00e5 tjenerne: «Kommer ikke dere alle til meg for \u00e5 fortelle om problemene deres? Hun har gjort det samme. Hvorfor er dere da irritert p\u00e5 henne for \u00e5 ha kommet hit med gj\u00f8rme p\u00e5 seg? N\u00e5r vi har problemer, tenker vi da p\u00e5 om kl\u00e6rne er i orden eller om h\u00e5ret er skikkelig b\u00f8rstet?»<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Historien forkortet fra greatmaster.info<\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\n