Jeg er Stephan Oesterreicher, grunnleggeren av Mypalmleaf, og i dag vil jeg fortelle dere en kort versjon av Mypalmleafs historie. Den detaljerte versjonen ville sannsynligvis fylt flere bind med bøker, men jeg skal prøve å fatte meg i korthet.
Sommeren 1984 ble jeg født i nærheten av Stuttgart, sørvest i Tyskland, og vokste opp der i trygge omgivelser. Jeg likte å være nær naturen, men jeg var også veldig glad i å reise fra tidlig alder, mye takket være foreldrene mine, som tidlig viste meg verden. Som rebelsk tenåring begynte jeg å utforske Europa selv, og som 18-åring, mens jeg fortsatt gikk på skolen, grunnla jeg mitt første lille selskap. Jeg solgte det senere, men merket eksisterer fortsatt i dag. Da jeg først kom i kontakt med meditasjon og yoga, ble interessen min umiddelbart vekket, og jeg forsto at et klart sinn kan gi de dypeste opplevelsene.
Selv om foreldrene mine ofte prøvde å overtale meg til å studere ved et universitet, lot de meg heldigvis følge min egen vei, og det er jeg veldig takknemlig for. For jeg visste at det jeg ønsket å lære, ikke fantes på noe universitet eller i noe konvensjonelt yrke. Og så begynte jeg å lete. Sommeren 2004, kort tid etter at jeg var ferdig med videregående, var tiden inne, og jeg fløy til India med en enveisbillett. En helt ny verden åpnet seg. Indias magi og møter med munker i Himalaya eller yogier ved bredden av Ganges vekket i meg et ønske om å vie meg fullt og helt til studiet av åndelighet og søken etter meningen med livet. Og det var det jeg gjorde. Med hele mitt hjerte.
En søken som tok meg til de mest magiske stedene i verden. På denne reisen reiste jeg til mer enn 60 land og fikk lov til å lære av mestere og lærde fra alle religioner og tradisjoner. Voktere av visdom og lys. Kilder til kjærlighet og bevissthet. Jeg er dem dypt takknemlig. Jeg kunne skrevet mange bøker om disse møtene. De formet meg dypt og ga meg mot til å vie meg til denne veien.
En dyp erkjennelse har preget disse erfaringene, og mange av disse mestrene har vært bærere av den. Erkjennelsen av at alle veier, tradisjoner og religioner stammer fra den samme kilden av uendelig lys og kjærlighet og fører til den samme opplevelsen.
Denne opplevelsen kan ha mange ulike nyanser og se ganske forskjellig ut i forskjellige kulturer. Men i bunn og grunn er det én ting : en bevissthet, en kjærlighet som forbinder oss alle.
For å oppleve og forstå dette dypere og dypere, lærte jeg av buddhistmunker, hinduistiske yogier, kristne mystikere, islamske sufier, sjamaner og mestere hinsides konvensjonelle religioner.
Det tente min kjærlighet til meditasjon, og jeg er spesielt takknemlig overfor min lærer Sahajananda, som har legemliggjort meditasjon med hele sitt liv og har inspirert meg dypt.
Dette førte til at jeg tilbrakte til sammen nesten 500 dager på stillhetsretreater, der jeg viet meg fullt og helt til meditasjon for å utforske bevisstheten og de dypere dimensjonene i livet.
Jeg er dypt takknemlig for disse erfaringene, som har gjort det stadig tydeligere for meg at det er min oppgave å hjelpe andre mennesker med å finne de åndelige perlene i seg selv.
Mens jeg skriver disse linjene,
Jeg blir igjen klar over hvor takknemlig jeg er for dette livet og for alle mulighetene jeg har fått.
Jeg er takknemlig for at jeg hadde den indre og ytre friheten til å vie meg til denne veien.
Etter å ha tilbrakt mesteparten av tiden min i Asia fra 2004 til 2010, kom jeg til Peru for første gang i 2010, noe som ble et viktig kapittel i livet mitt.
Det var her jeg langsomt begynte å gå fra å være “student” til å undervise og gjennomføre prosjekter, noe som ikke alltid var like lett i begynnelsen.
En dag fant jeg et vakkert, stort hus til leie i Inkaenes hellige dal, og jeg bestemte meg på stedet for å gjøre det til et “ashram”.
Det var gratis overnatting, mat, yoga og meditasjonsundervisning for alle. Forretningsmodellen min var basert på mottoet: “Gud vil på en eller annen måte ta vare på oss.”
I noen måneder var det en drøm som gikk i oppfyllelse.
Og så … du kan sikkert gjette … måtte jeg stenge det fordi jeg ikke lenger kunne betale husleien. En smertefull erfaring som lærte meg mye.
Det var da jeg innså at det var viktig å jobbe med forretnings- og organisasjonsutvikling, slik at prosjektene jeg ønsker å sette ut i verden, blir bærekraftige.
Og så begynte jeg å lære som autodidakt og lærte meg mange ting selv, eller jeg lærte av erfaringer, samtaler, bøker, videoer osv.
Jeg fikk også mange muligheter til å bruke dette da jeg bygde et annet meditasjonssenter i Inkaenes hellige dal i Peru, samt et annet midlertidig senter som arrangerte en tre dager lang stille meditasjonsretreat hver måned.
Ved fullmåne. På en øy. I Titicacasjøen. I 4000 meters høyde. I nærheten av tusen år gamle templer. Et virkelig magisk sted som også har formet meg dypt.
Det var her jeg fikk inspirasjon til å jobbe med teknologi og innovasjon, noe som førte meg til Silicon Valley i California, der jeg blant annet holdt meditasjonsworkshops for AI-orienterte prosjekter.
Dermed ble Conscious Innovation Lab, morselskapet til Mypalmleaf, opprettet, noe som er en historie i seg selv…
Du kan se at Mypalmleaf har en lang forhistorie.
I 2009 besøkte jeg for første gang et palmebladbibliotek i India.
Palmebladet mitt ble ikke funnet på det tidspunktet. Likevel føltes stedet og hele prosessen så autentisk at jeg ikke kunne glemme det.
Og så, mange år senere…
Det var høsten 2020, jeg var i en vanskelig fase av livet mitt, som mange andre i Covid-tiden. Jeg hadde gått gjennom en vanskelig separasjon, prosjektene mine i Peru var satt på pause på grunn av Covid, og jeg kunne ikke lenger føle eller se veien min.
Deprimert og uten mål og mening var jeg på besøk hos foreldrene mine da jeg en morgen våknet
Og hadde en krystallklar innsikt:
“Palmebladene! Jeg må finne palmebladet mitt.” Tanken var så sterk at jeg googlet det i halvsøvne og fant en leverandør som gjorde det samme arbeidet som vi gjør i dag, nemlig å hjelpe folk med å finne palmebladet sitt. Jeg bestilte time med en gang!
Og så, noen uker senere, var tiden inne.
Jeg var i Belgia, og skulle delta på nok en 10-dagers Vipassana-meditasjonsretreat. På disse retreatene blir alt det praktiske tatt hånd om, og du kan vie deg til meditasjon fra klokken fire om morgenen til ni om kvelden. Jeg var der fordi jeg følte at retreaten ville hjelpe meg til å finne tilbake til indre klarhet. Og det gjorde den, men på en annen måte enn forventet.
For like før retreaten begynte, kom øyeblikket for håndbladlesningen min. Jeg satt i bilen foran meditasjonssenteret og fikk min første håndbladlesning i håndbladbiblioteket.
Det var en fantastisk opplevelse som jeg tok til meg til fulle. Selv om det noen ganger var vanskelig å forstå den sterke indiske aksenten (i dag er det mye lettere for meg). Jeg kjente hvordan disse kloke ordene ga meg solid indre veiledning.
Det var ikke bare det oversetteren fortalte meg, men også følelsen av indre veiledning som ble sterkere og sterkere.
Det var en lang lesning full av detaljer som jeg ikke helt kunne huske, men heldigvis fikk jeg også et opptak. Jeg hørte det imidlertid først flere uker senere, for på slutten av lesningen kom folk fra Vipassana-retreatet for å fortelle meg at jeg måtte komme nå, for porten skulle stenges.
Så det passet perfekt, og jeg gikk faktisk direkte fra lesingen og inn i stillheten og mediterte de neste ti dagene.
Denne meditasjonstiden var veldig dyp, og jeg følte ikke bare en sterk forbindelse med Rishiene, opphavsmennene til palmebladene, men også et tydelig kall til å arbeide med palmebladene og hjelpe andre mennesker med å finne sitt palmeblad.
Og det er derfor du leser disse linjene akkurat nå 🙂 🙂 .
Dette ble også antydet flere ganger i lesningen min. Selv om ordet “palmeblader” ikke ble nevnt spesifikt, ble mitt nåværende arbeid med Mypalmleaf veldig godt beskrevet.
Da jeg forlot meditasjonsretreatet etter ti dager, kunne jeg se og føle veien min tydeligere igjen, og jeg visste at jeg måtte lære mer om palmebladene.
Så jeg begynte å lese alt jeg kunne finne om palmebladbibliotekene, tok kontakt med folk som jobbet med dem, snakket med dem, og følte mer og mer at det var min oppgave å fortelle folk om palmebladene.
Jeg merket imidlertid at det var vanskelig for meg å konsentrere meg fullt ut om dette i mitt daværende miljø i Tyskland, så jeg fløy spontant til Tyrkia og leide et rom ved sjøen i en liten by ved Middelhavet.
Interessant nok lå det rett ved siden av et gammelt Apollon-tempel, den greske guden som blant annet symbolsk står for å spå om fremtiden.
Der utdypet jeg min indre og ytre forskning på palmebladene og begynte å hjelpe de første vennene med å finne sitt eget palmeblad.
Men i løpet av denne tiden ble også den politiske stemningen i Tyrkia mørkere.
Det var lange nedstengninger, som imidlertid ikke gjaldt utlendinger, så det hendte at jeg gikk alene gjennom byens tomme gater og funderte over galskapen i denne verdenen.
Det ble stadig tydeligere for meg at jeg burde forlate Tyrkia og reise til Mexico for å møte min lærer Sahajananda og besøke Hridaya Yoga School. Men jeg kjente også på den kollektive frykten, for det var bare noen få flyavganger på denne tiden, og verden var fortsatt i Covids voldsomme grep.
Jeg følte meg selv fastlåst og lammet av frykt. Og så en onsdag…
I håndbladlesningen min ble jeg anbefalt å utføre en bestemt seremoni hver onsdag kveld, noe jeg alltid gjorde veldig samvittighetsfullt.
Så en onsdag kveld, like før midnatt, etter at jeg hadde utført seremonien som anbefalt i håndbladlesningen min, endret min mentale tilstand seg plutselig. Frykten var borte, og jeg fikk en klar impuls til å reise til Mexico. Jeg bestilte flybillett rett etter det. Mindre enn 48 timer senere satt jeg på et fly fra Tyrkia til Mexico.
Det var en merkelig reise i en merkelig tid. Men det føltes riktig, og Mexico tok imot meg med åpne armer.
Der ankom jeg Hridaya Yoga School i den lille landsbyen Mazunte ved Stillehavskysten, som var et perfekt sted for å vie meg til arbeidet med palmebladene.
I en gal verden preget av frykt var det en liten oase der modige mennesker fra hele verden kom sammen for å vie seg til sin åndelige utvikling og visjonen om en bedre verden.
Så jeg kunne delta i gruppemeditasjonen om morgenen før jeg satte meg ved skrivebordet med utsikt over Stillehavet for å jobbe med Mypalmleaf.
Det var også et perfekt sted å møte folk som var interessert i palmebladbibliotekene og ønsket å jobbe med et slikt prosjekt.
Dermed kunne jeg ansette mine første “deltidsansatte”, som i utgangspunktet var venner som var begeistret for Mypalmleaf-prosjektet. Jeg er den dag i dag takknemlig overfor hver og en av dem, som hjalp den lille, spede planten Mypalmleaf til å vokse i de første dagene, ukene, månedene og årene.
Det er klart det føles godt å være grunnleggeren av den fantastisk voksende Mypalmleaf-organisasjonen i dag.
Jeg er imidlertid fullt klar over at jeg aldri kunne ha gjort det alene, og at det krevde “vi” i det fantastiske teamet vårt for å dele palmebladenes skatter med verden. Det er gøy å stå foran kameraet, men de viktigste personene i Mypalmleaf er faktisk de som står bak kulissene (takk til Quetzal og Akiladevi og alle de fantastiske oversetterne).
Men det skjedde ikke bare i Mazunte. Gjennom mine mange reiser har jeg et svært globalt nettverk, og som ved et trylleslag ble plutselig nye og gamle kontakter med mennesker som også følte et kall til å arbeide med palmebladbibliotekene, knyttet sammen.
Så helt fra begynnelsen av kom det folk fra hele verden til oss.
Og frem til i dag har vi allerede hjulpet mer enn 3000 mennesker fra over 60 land, på 9 forskjellige språk, med å finne og lese håndflaten sin.
Etter å ha jobbet med palmebladbiblioteket i noen måneder, kunne jeg besøke det for første gang i slutten av 2021.
Det var ikke lett å komme seg til India, men til slutt fikk jeg forretningsvisum, og sammen med min gode venn og kollega Marina Zakharova fra Mypalmleaf Russia besøkte jeg palmebladbiblioteket i Sør-India.
Lederen, Shyam, er i dag ikke bare en god venn, men også en fantastisk guide som viste oss mange magiske steder, og som vi for første gang foretok Navagraha-pilegrimsvandringen med, noe som har blitt en liten Mypalmleaf-tradisjon.
De 9 Navagraha-templene er hver dedikert til en av de 9 planetene.
Vi besøkte mange fantastiske templer, palmebladbiblioteker, gravene til gamle mestere og fordypet oss i en verden av lysende helbredende ritualer, som også ofte ble anbefalt i palmebladbibliotekene.
Det var godt å oppleve alt dette på stedet, og det var også godt at vi hadde tid med oss og kunne fordype oss helt i palmebladbibliotekenes verden i flere måneder.
Denne tiden har styrket min tillit til palmebladene enda mer, ettersom jeg også hadde en viss skepsis i begynnelsen, som nå har forvandlet seg til dyp tillit gjennom mange direkte erfaringer med palmebladene.
Og slik er det fortsatt i dag. Mange fantastiske kapitler senere.
I februar 2024, mens jeg skriver disse linjene på vakre Bali.
Jeg har nettopp tilbrakt to intensive måneder i India, der jeg sammen med noen gode venner, mine “Mypalmleaf-kolleger”, dro på nok en Navagraha-pilegrimsreise og gjorde flere besøk i palmebladbibliotekene.
Mypalmleaf har i løpet av de siste årene vokst til å bli en liten, men fin og profesjonell global organisasjon, der nesten 40 personer regelmessig bidrar.
Livet mitt har forandret seg på mange måter, men i bunn og grunn er det fortsatt det samme.
Min dype kjærlighet til livet og oppvåkningen av vår sanne natur er likevel min dypeste motivasjon, som jeg har viet livet mitt til.
Å kombinere dette med profesjonelle, bærekraftige strukturer og å tilby en unik tjeneste med palmebladlesninger, er noe som gir meg en stor tilfredsstillelse.
Og hvis du noen gang føler deg kallet til å finne palmebladet ditt, vil vi i Mypalmleaf veldig gjerne følge deg på reisen med palmebladene. Det er vår oppgave, som vi gjerne gjør av hele vårt hjerte.
Vi ses snart
Stephan
Aarif, Abhilash, Aimee, Akiladevi, Allwin, Andrea, Archana, Ashok, Brita, Casey, Crystal, Dhanalakshmi, Dhyan, Emmanuel, Fatih, Hemaladkshmi, Jair, Janani, Jaya Balaji, Jayshee, Jeeva, Joe, Karnit, Katja, Katja, Katrin, Klaus, Kotomi, Kristian, Kyle, Lakshmi, Liam, Linda, Lokeshwari, Marcello, Marie, Marina, Mayuko, Nadine, Naveed, Nivethini, Pablo, Pavithra, Philip, Pradyumn, Priya, Quetzal, Ricky, Rostin, Saba, Sahil, Satish, Shiva, Shyam, Sonali, Spanda, Sreedevi, Stefan, Stephanie, Sudiipa, Sumithra, Thomas, Tom, Uelfide, Uma Devi, Vannessa, Vera, Vijaya Rani, Julien, Monchi.