Shambhalas hellige rike

“Shambhala er en oase av medfølelse, kjærlighet, frihet og lys i en ørken av uvitenhet og materialisme.”

– Sahajananda

Det finnes mange legender rundt Shambhalas hellige rike. Noen så det som et fysisk sted – et paradis/utopia skjult høyt oppe i Himalaya. For andre er det et mystisk land inne i den (tilsynelatende) hule jorden, tilgjengelig gjennom de (tilsynelatende) hullene ved planetens nord- og sørpoler.

For andre igjen er Shambhalas land et subtilt astralt rike. Et rike befolket av vesener – noen av dem som en gang levde som mennesker på jorden – som eksisterer som kjærlighetens utstrålninger til menneskeheten. Man sier at disse vesenene veileder menneskehetens åndelige utvikling og har gjort det så lenge det har eksistert mennesker.

“Det er porten mellom den fysiske og åndelige verden, skjult for dem med lukkede hjerter bak en psykisk barriere.“

-Sahajananda

De mest omfattende skriftene om Shambhala finnes i de tibetansk-buddhistiske tantriske lærdommene om Kalachakra. Selv om legendene i seg selv ser ut til å være mye eldre enn Tibets buddhistiske tradisjon.

I Kalachakra-lærdommene står det at bare de som er “karmisk verdige” kan tre inn i dette rene riket. Den 14. Dalai Lama sa selv, under en innvielse i Kalachakra Tantra i 1985: “vi kan bare si at det er et rent land, et rent land i den menneskelige sfæren, og med mindre man har fortjenesten og den faktiske karmiske tilknytningen, kan man ikke egentlig komme dit.”

Shambhalas hellige rike er i stor grad innhyllet i mystikk. Kunnskapen om Shambhala er tilslørt av vanskelig-trolige legender og allegoriske/mytologiske fortellinger. Og likevel eksisterer et slikt rike.

En nylig Satsang-serie av åndelig mester og grunnlegger av Hridaya Yoga, Sahajananda, avslører med en rikdom av direkte erfaringsbasert og teoretisk forståelse om dette riket, dets rolle i menneskehetens evolusjon og den reelle muligheten for at enhver av oss kan skape en direkt, erfaringsbasert forbindelse med Shambhala.

Denne artikkelen er en kombinasjon av sammendrag av ideer som Sahajananda har uttrykt i serien, pluss biter av tilleggsforskning. Du kan finne Satsangen om Shambhala her.

Hva er Shambhala?

La oss begynne med å se på de ulike navnene og kulturene, av og i hvilke Shambhalas hellige rike har dukket opp.

Etymologi:

På sanskrit:
Sham = lykke, ro
Bhala (bhal) = å gi

På tibetansk:
Bde’byung = lykkens kilde

Lykkens kilde er et navn gitt til Herren Shiva. K’am-trul Rinpoche, en tibetansk lama som spilte en stor rolle i utbredelsen av Shambhala-lærdommene, omtaler selv Shambhala som landet som holdes av Shiva.

Menneskehetens kollektive mytologi inneholder mange andre navn på dette riket. Deriblant Agartha, Shangri-la, De levendes land, det forbudte landet, de hvite vannenes land. De strålende åndenes land, det levende ildens land, de levende gudenes land, vannenes land.

Mange kulturer har skrevet om et mystisk subtilt rike som åndelig støtter menneskeheten. Hinduer snakker om Paradesha, aryavarsha – landet som Vedaene kom fra. Kineserne kjenner til et land kjent som Hsi Tien. Disse skriftene er eldre enn Tibets buddhisme. I Europa snakket keltene om Avalon. Kristne og jøder snakker om Edens hage. Hebraiske legender refererer til “Luz” – en underjordisk by nær et hellig fjell, udødelighetens bosted.

Vi kan tydelig se mange ulike navn og historiske forekomster. Det er klart at ideen om et spesielt, hemmelig, skjult rike ikke er ukjent for menneskeheten. Et rike av slik åndelig betydning fremstår faktisk i mange gamle kulturer.

Navnene i seg selv fremkaller nåden

Navnene i seg selv maler for oss et bilde av hva et slikt rike betyr og har betydd historisk. Sahajananda påpeker at navnene i seg selv ikke bare er historiske detaljer av akademisk interesse. Å kontemplere det navnet som riket er kjent under er en måte å fremkalle forbindelsen med Shambhala på.

For eksempel, hvem er ikke inspirert av et mytisk land omtalt som det levende ildens land? I det minste maler det et levende bilde i sinnet. Og hvilken yogapraktiker ville ikke umiddelbart bli fascinert av et “land holdt av Shiva”?

Til og med uttrykket “Shambhalas hellige rike” kan inspirere oss dypt.

Shambhala er selve uttrykket for fullkommenhet, en ytterste manifestasjon av fred og harmoni, bostedet for dem som har et rent sinn og en ren sjel. Som utstråler medfølelse og lengter mot åndelig oppvåkning til gagn for alle sansende vesener.

– Sahajananda

Shambhala som muligheten for en ny jord

Sahajananda mener at Shambhala, i sin mest raffinerte forstand, er mer intimt enn et astralt rike. Han sier at det er frihetens håp som eksisterer i den menneskelige bevisstheten. Det er det veiledende lyset som lever i hvert vesen, som vissheten om at sannhet og frihet er muligheter. Og som villigheten hos mennesker til å vie sine liv til å søke og leve sannhet og frihet.

Fra dette perspektivet øker Shambhala-legendene den åndelige streben. De inspirerer oss til å løfte våre sjeler over middelmådighet, egoisme og uvitenhet. Og i stedet rette våre sinn og sjeler mot evigheten.

Men disse legendene er bare påminnelser. Historiene berører og resonerer med den dype vissheten innen vårt vesen. De minner oss om at vi allerede kjenner til nåden fra dette subtile riket.

Sahajananda oppmuntrer folk til å ikke referere til Shambhala som et subtilt rike. I stedet insisterer han på at det bør forstås som den levende muligheten for at denne virkeligheten manifesterer seg i vår verden. Han sier at Shambhala er en bro mellom jord og himmel, menneske og gud. At denne broen bør forstås som det åndelige hjertet. Som den indre vissheten om den virkeligheten.

Shambhala er da den indre vissheten om, og den fullstendige hengivenheten til sannheten. Troen og tilliten som kan manifestere den virkeligheten i denne verden.

Shambhala som et fysisk sted

Mange ganger har det blitt hevdet at Shambhala er eller var et faktisk sted, vanligvis antatt å ligge i Øst-Asia, nord for det moderne Tibet. Ifølge noen ble nazistiske offiserer under andre verdenskrig sendt til Himalaya for å søke etter dette mystisk kraftfulle landet.

Ifølge Madame Blavatski fra det teosofiske selskap fantes det en gang et hav som dekket det som nå er Gobiørkenen. I midten av det havet var det en øy, likestilt med Atlantis. Innbyggerne på denne øya lærte bort kunnskap og praksiser til gamle indere.

En hinduistisk elev av henne hevder at dette gamle samfunnet lærte bort den kunnskapen som senere ble Vedaene. Den esoteriske forståelsen som inngikk i det vi kjenner som Yoga og Tantra ble også lært bort av disse atlanterne.

Det teoretiseres også at det et sted i Himalaya finnes en hemmelig inngang til innsiden av den fysiske jorden. I dette perspektivet anses jorden å være hul. Dypt inne i jorden sies det å finnes et rike kalt Agartha. Innbyggerne er opplyste vesener som veileder menneskeheten.

Shambhala som et astralt rike

Ifølge legenden eksisterer Shambhala som et subtilt astralt rike. Det styres av en velvillig konge. Denne kongen vil tre frem for å innlede en gullallder når verden har sunket ned i krig og grådighet og alt er tapt. Man sier at han vil bli ledsaget av en stor hær som vil beseire verdens korrupte herskere.

Det er sannhet i denne forståelsen. Tilgangen til dette subtile astrale riket kan oppnås via meditasjon ved hjelp av Shambhalas yantra.

Som arketypen for et perfekt åndelig Sangha

En mer praktisk måte å forstå dette rikets innflytelse på menneskeheten uttrykkes av Sahajananda. Han betrakter Shambhala som arketypen for et perfekt åndelig samfunn. Han sier at hvor som helst i verden der mennesker samles og vier sine liv til åndelig praksis er en manifestasjon av Shambhalas visdom. At innflytelsen fra dette subtile riket uttrykker seg gjennom de åndelige fellesskapenes rene intensjon om å løfte og støtte menneskeheten.

Palmbladene og Shambhalas hellige rike

På My Palm Leaf arbeider vi med palmbladprofetiene. Vi mener at de i seg selv er uttrykk for nåden fra Shambhalas rike.

Disse bladene ble skrevet for århundrer siden av de samme Saptarishi som skrev Vedaene. Som vi nå har sett, er Vedaene i seg selv uttrykk for Shambhalas visdom. De ble komponert for å veilede menneskeheten da vi steg ned i Kali Yuga-alderen. 

Det primære formålet med palmbladlesningene er ikke å formidle informasjonen de inneholder. Palmbladprofetiene fungerer som et medium for å forbinde mennesker med Shambhalas visdom.

De minner oss først og fremst om at nåde er tilgjengelig for oss. At veiledning og støtte alltid er tilgjengelig. Og de minner oss om å stole. Å stole på muligheten for Kjærlighet, Sannhet og Frihet som levende realiteter på denne jorden.

Spesifikt legger praksisen med pujaene som anbefales i bladene til rette for en spesiell form for forbindelse. En som dannes mellom søkeren og det guddommelige.

Konklusjon

Lærdommene og legendene om Shambhala er mange ting: vakre, inspirerende og mystiske. De er også noe uklare på mange måter. Subtile astrale riker og gamle, avanserte, skjulte kongeriker høyt oppe i fjellene eller begravd inne i den (hule?) Jorden kan være litt utenfor boksen for noen.

Men vi vet alle i våre hjerter at måten vi lever på denne jorden ikke er helt sammenhengende. Vi vet dypt inne at det finnes noe som heter klar og fullstendig frihet. Vi vet at en verden og et samfunn basert på total tillit, kjærlighet og åpenhet er mulig.

I sin essens minner Shambhala-legendene oss om dette. Mystiske innvielser til side, i alle fall for nå, ligger forbindelsen med det riket i bunn og grunn inni oss. I den intime indre vissheten.

Det finnes mange måter å forbinde seg med og forsterke den troen på. Den åndelige veien er i bunn og grunn en reise fra, mot og i den troen. Og en av disse måtene er tilgjengelig her, gjennom palmbladprofetiene sin nåde.

publisert 15. november 2022